Jeg kom over en artikkel på Dine penger (klikk for artikkel) her en dag, om hvordan stipendene og lånene fra lånekassen har stagnert i forhold til økonomien i Norge. Jeg har jo førstehånds erfaring med å skulle få ting til å gå rundt som student. Dessuten ser jeg jo hvordan medstudentene mine ordner seg. Der jeg går på skole, er det ikke uvanlig å droppe forelesninger om man får tilbud om en ekstravakt på jobb. «Hvem gjør ikke det?». Hva slags utdanning gir det? Siden første året på høyskolen, har jeg gradvis økt antall vakter i uken, og er nå avhengig av å ha en fridag fra skolen i uka, for å jobbe. Det har heldigvis gått i orden dette semesteret, og jeg krysser det jeg har for at vi også får en fridag det siste semesteret jeg har på høyskolen.

Jeg er på ingen måte politisk aktiv, men jeg må si at jeg får lyst å fnyse av dobbeltmoralen der det oppfordres til å videreutdanne seg, samtidig som det overhode ikke prioriteres midler til at det skal kunne gjøres skikkelig. «Vi har bygget studentboliger istedenfor å øke stipendene». Her i Ålesund har vi fått blokker med fine leiligheter et steinkast fra skoleområdet, både 1-, 2- og 3-roms. Men leilighetene koster fra 3900,- til 6600,-. Sistnevnte utgjør hele månedsbeløpet en vanlig student får pr måned. Hva skal studenten leve på? Studenter må stå på i en deltidsjobb ved siden av, for å ha strøm, internett og mat på bordet. I tillegg skal en vel helst gå fornuftig kledd, betale semesteravgifter, skolebøker og  kjøpe blekk til printeren, som det gjerne forventes at en skal ha i skolesammenheng. Likevel skal studenten prioritere tiden etter skolen til å gjøre lekser, og forberede seg til forelesninger og eksamner. Skal man, som student i et av verdens rikeste land, være avhengig av foreldre som stikker til en penger? Slett ikke alle har råd til sånt. Noen foreldre ønsker ikke lengre å betale når barna flytter hjemmefra. I følge artikkelen på Dine penger får hele 40% av norske studenter penger fra foreldrene sine, i tillegg til støtten de mottar fra lånekassen. Skal man da gi studentene som ikke har den støtten dårligre muligheter til utdannelse, fordi at de ikke kan priotere like mye tid til skolearbeid?
Man skjønner ikke hvorfor ungdom som har hatt friår ikke går tilbake til skolegangen. Man skjønner ikke hvorfor eldre som trenger mer utdanning ikke går tilbake til skolebenken for å øke mulighetene for arbeid. Hva er det å ikke skjønne?

Jeg har vært utrolig heldig. Jeg har i nesten samtlige semester i løpet av min høyskoleutdanning fått en gunstig timeplan, som har gjort det mulig å sette av en dag i uka til lønnet arbeid, i tillegg til kveldsvaktene mine. Jeg har jobbet fredag, lørdag og søndag i helger, og alltid klart meg godt. Jeg har ikke trengt å la jobb gå ut over timeplanen, og jeg har heller ikke trengt økonomisk støtte fra foreldrene mine. Da jeg flyttet hjemmefra som 18-åring, bestemte jeg meg tidlig for å ikke legge meg til «luksusvaner», og skjemmer meg svært sjeldent bort. Jeg har ikke følt meg økonomisk «hemmet» gjennom min tid som student. Men det takker jeg ikke staten, eller lånekassen for.

Hvordan klarte dere dere med midlene fra staten som student?

10 Responses to “Å være norsk student”