God dag!
Jeg rapporterer for øyeblikket fra min fine krok på verandan i steikende solskinn! På høy tid ♥

Endelig er makroøkonomi-eksamen overstått! Makro og strategi er de to verste fagene mine i år, så nå har jeg heldigvis  bare en eksamen til jeg virkelig gruer meg til. Nå får vi bare håpe at karakteren holder, og at jeg slipper å ta dem opp igjen i september. Neste av mine fem eksamner er allerede på fredag, men idag tar jeg meg en fridag og lader opp til forberedelser i morgen og torsdag.

Nå har jeg kommet hjem, til skikkelig sommervær! Jeg sitter å koker på verandan sammen med pelsene mine. Mira har trekt bort i et hjørne med skygge med et ben, og pusen kommer og går litt som hun vil. Jeg har impregnert putene til hjørnesofaen på verandan idag, i håp om at de holder seg lenge. Det er snakk om å ha vors her før en konsert på lørdag, om været holder seg. Det er lov å håpe, for det er meldt samme vær som idag! Dersom folk skal få promille i denne sofaen ser jeg på det som en fordel at putene er vannavstøtende, så det var på tide å få de impregnert sånn de har tid til å tørke.

Nå kommer mannedyret hjem og lager middag! Satser på full avslapning i kveld ♥

Sola fikk frem at jeg må ta mer solarium…

En liten venn i verden … ♥

Bebien min er hjemme igjen! Det har gått mye bedre denne gangen her, enn når gamlemor ble kastrert. Vetrinær kunne fortelle at pus har vært rolig og avslappet hele tiden, og at hun spiser (veldig) godt til å være nyoperert. Nå ligger hun å vasker seg, for lukten rakk å sette seg i pelsen etter et uhell i reisevesken på den 45 minutter lange turen hjem. Jeg trodde hun måtte gå med body slik som Mira måtte da hun ble kastrert i sommer (se bilder her) men det var visst ikke nødvendig, for stingene er sånn at hun ikke når tak i dem uansett. Såret er faktisk kjempefint, ser ikke ferskt ut i det hele tatt! Lite pels og titsa på lufting derimot! Heheh!

Mira var også med å hente pus, for hun skulle inn for sin årlige vaksine. Hunder som er på kennel eller på hundetreff skal visst vaksineres årlig mot kennelhoste, så da gjør vi det. Mira syns disse vetrinærene er så sjarmerende at hun bryr seg ikke om at hun vår sprøyter stukket opp i nesa! Søtis.

I kveld blir det jobbing på meg! Nest siste vakt denne uken. Halleluja!

Morgendagen kan ikke være langt nok unna. Pus skal til vetrinær til kastrering klokken halv 8 i morgen tidlig. Det knuser mammahjertet mitt sånn, for jeg føler – nok en gang – at jeg påfører pelsen smerte. Det har vært bestemt siden før pus kom i hus at hun skulle kastreres før hun ble utekatt, fordi jeg har tenkt å ta min del av samfunnsansvaret ved å ikke tilføre flere kattunger til et allerede stappet marked, og fordi jeg ikke vil bli noen bitter kattedame med 7 katter rekende rundt på tomten.

Jeg er så nervøs at jeg kunne krepert av mindre. Gamlepus’ kastrering for noen år siden var et mareritt uten like. Vi leverte pusen helt fin, men litt stresset, og fikk tilbake en katt som var halvt i narkose, med størknet bæsj all over både henne selv og buret, med beskjed om å skylde på katten, for hun var «type sint katt»… Både vi og pus følte vel egentlig at hun ble utrolig dårlig behandlet. De brukte også uendelig lang tid på å få katten ut av buret, og bannet og steiket over hvor udugelig denne sinte katten var. Man skulle tro det var slikt vetrinærer måtte lære seg å håndtere. Det er vel naturlig å bli stresset og å forsvare seg når en er på et nytt sted og ikke skjønner hva som skjer.

Vi har heldigvis byttet vetrinær etter den hendelsen og kommer heller ikke til å dra tilbake dit. Vi har heldigvis aldri vært misfornøyd med behandlingen hos den nye vetrinæren, verken med Mira eller med Pus. Jeg bare håper inderlig at dette blir en mye bedre opplevelse, både for meg som sitter igjen uten pus i et døgn, og for pusen som må «sove borte» til torsdag. Håper jeg får sove i natt! Jeg er faktisk helt usaklig i ulage over dette her! Kanskje jeg er en kattedame likevel…

En intetanende pus som for øyeblikket ligger å slikker en sovende Mira i øret!
Søskenkjærlighet! ♥

Som nevnt i forrige innlegg, så har pus vært mest intressert i utsiden av pusehuset, og ikke turt seg gjennom porten med mindre hun fikk en dytt i ræva. Idag tok jeg av magnetene som lagde motstand i porten, og begynte «kattetreningen».

Mira skjønte fint lite når det var pus som ble tilbudt godbiter mot handlinger, og følte seg nok ganske tilsidesatt stakkar. Men pusen må skjønne at det er bare positivt å gå inn i huset. Jeg må innrømme at det kanskje er litt lettere å trene Mira, men det gikk egentlig over all forventning dette også. Nå går pus ut og inn av huset, selv om hun bare går inn om hun vet at det er noe å hente der inne.

Så var arbeidet for denne uken gjort! UTROLIG deilig, om jeg skal være helt ærlig, nå skal det bli godt å fokusere på andre ting. Jeg gleder meg for eksempel voldsomt til å få vaske her hjemme i morgen. Ingen sarkasme heller, jeg gjør faktisk det! Syns ikke det er så ille!

Etter å ha vært på jobb til 4, dro jeg, Raymond og en kompis på hundetreff. Vi tok med oss Mira, Fenris (jämthund) og Conan (Alaska malamute/engelsk setter, av typen stor). Det ble en litt annerledes opplevelse for oss denne gangen, siden vi hadde med oss Conan, som ikke er vant til treff. Han har i det store og hele ikke blitt noe særlig sosialisert de siste åra, og kunne dermed selvfølgelig ikke «slippes» rett inn i mengden slik som Mira og Fenris omtrent gjør, siden de er oppvokst med disse treffene, og vi vet hvor grensene deres går. Etter en stund utenfor gjerdet, og heller hilse på hundene som dro – en og en – fikk Conan etterhvert bli med inn han også. Vi skjønte fort at han overhode ikke hadde noen problemer med tisper, og når det var bare to andre hanner igjen, fikk han hilse på de gjenværende hundene. Rart å se hvilke utfordringer man kan møte ved sosialisering, og jeg er fortsatt glad for at vi har sosialisert Mira så mye som vi har gjort siden hun var liten. Sånn sett savner jeg tiden da vi bodde i Ålesund, for da hadde _alle_ naboene hund, og vi trengte ikke gå lengre enn utenfor døren for å finne noen å leke med. Så heldige er vi desverre ikke nå lengre.

Dessuten, så har vi hatt trolig flaks idag! Komfyren vi har hatt her siden vi flyttet inn, ble kjøpt da jeg ble født (ergo, 21 år siden), og vært i bruk nesten helt siden. Termostaten har etterhvert begynt å bli litt sliten, så noen ganger ble maten svart, andre ganger rå. Når vaskemaskinen streiket ble komfyren nedprioritert igjen, siden komfyren funker 80% av gangene vi setter den på og at platene fungerer perfekt, og vi ikke akkurat driter penger til å kjøpe hvitevarer med. Men så plutselig så faller ting rett i hendene mine, og en nesten ny Zanussi-komfyr ble vår helt gratis! LIVET, DERE! ♥

I kveld satser jeg på total avslappning med serier og brus og en usannsynlig kosesyk pusekatt, før det blir full vask og skolearbeid i morgen! Det skal bli fint! Håper dere nyter våren like mye som jeg gjør, kjenner humøret ligger høyt, til tross for meget full timeplan!