Archive for the ‘Dyra’ Category

Hipp hurra for min pittelille bebipels!

Det er helt snodig å tenke på hvor de siste årene har rast av gårde. For tre år siden bodde vi i Ålesund og var straks ferdig på VGS. Så nært, så fjernt. Jeg føler på en måte at jeg «ikke husker» at hun har vært liten. Hun har jo vært stor (i kroppen, ikke nødendigvis voksen i hodet) helt siden sensommeren 2010, så hun var jo bare «liten» i mai-august-ish. Når det er sagt, så tar jeg meg selv i å tenke at denne valpen må være verdens fineste og søteste, selv om hun vokste fort! Jeg smelter av alle bildene jeg har fra den første måneden hennes hos oss, i Mai 2010. En av mine beste sommere, tror jeg faktisk.

Et av bildene vi fikk fra oppdretter

Bilde fra reisen til sitt nye hjem, med to helt ukjente mennesker.
4 hele kilo, veide hun her. Fire uker senere var blitt 10!

Idag er savnet etter minstepelsen sinnsykt stort. Versåsnill kom hjem bebi?

Da vi hadde Milla her hos oss filmet vi de ene dagen vi slapp de løs på fjellet. Lite varmer en huskymams mer enn å se pelsen i full firsprang løs i skogen. Vi er utrolig heldige som kunne ha to huskyer med oss på fjellet, der begge to er stødige på innkalling – rasen tatt i betraktning!

Både vi og Mira savner Milla, og vi håper det ordner seg for henne og at hun får et fint liv

Huskykos! <3

Som sykemeldt på 4. dagen med stygg rygg, fikk jeg i går beskjed med lege, at her skal det gåes. «Tror du!!!». Vel, gåes skulle det. Så jeg har stappet i meg så mange piller at jeg nesten følte meg litt kriminell (hva legen kalte noe så fint som en «smertecocktail»), for så å begynne å kle på denne skrøpelige kroppen for å vase ut i snøen. 

Som om ikke det var ille nok at jeg må GÅ når jeg har vondt, så hintet legen frempå om at kanskje Mira burde være hjemme. Er du gal? Akkurat som om jeg ikke har dårlig nok samvittighet for at en husky (!) ligger hjemme og sover hele dagen mens mamsen er uten rygg, og papsen uten akilles? Jeg skal da vertfall ikke gå tur ALENE. Ikke bare får jeg sykt dårlig samvittighet, men det føles dessuten sykt bortkastet å gå tur uten hund. Har aldri skjønt at folk gidder det.

Legen nølte litt, men mumlet til slutt noe om at hun kunne vel være med om hun hadde grime så ikke hun kunne rykke mer ut av posisjon. Så da var vi enige da. Utenom at jeg ikke hadde noen grime til henne. Detaljer, tenker jeg. Har følt at det ser litt groteskt ut med grime, så det har aldri vært et alternativ å kjøpe det, selv om hun drar som den trekkhunden hun er. Utrolig nok fant jeg faktisk ei grime i kjelleren etter at vi fikk sånn ca alt utstyret til Fenris da han ble omplassert, og åpenbart ikke  har studert det etterpå.

Så mens jeg hadde mitt å stri med, så satte Mira seg selvsagt på bakbena og. Hun syns kanskje ikke reimer i fjeset var det kuleste hun kunne blitt introdusert for i en alder av tre år. Hun demonstrerte høylytt, og hadde åpenbart en teori om at det hjalp å hoppe. Skal ikke hoppe en tur da? Jeg prøvde å spørre hvem hun trodde hadde det verst, jeg uten rygg eller hun med grime, men hun bare hoppet opp og ned mens hun så dumt på meg. Heldigvis sluttet hun etter typ 20 minutter, og fant ut at hun fikk gå fint resten av veien, heldigvis. Nå er hun vertfall sliten, om ikke annet.

Nå skal jeg fortsette å mygle på sofaen enda mer… Og dersom pillerusen holder litt til skal jeg til og med driste meg til å sette på en maskin med klær! Hva gjør man  ikke for å slippe å lese pensum når en er lenket til sofaen?