Åh, jeg er så fornøyd! To måneder etter overtakelsen av huset, er endelig gardinene på plass! Kjære Mormor har lagt dem opp (hele to ganger) og strøket de for meg, og så kom mamma og lekte handyman med verktøy, så nå er hele rukkelet kommet på plass!

(Det viste seg å være vanskeligre enn antatt å få fine bilder av gardinene i motlys, med 18-200mm objektivet.. Men dere skjønner tegninga! Sofan og gardinene er altså beige, ikke gusje-farget. Har dessuten dokumentert varmepumpen ♥ Vår beste investering, tror jeg faktisk! Utrolig deilig!

Hva syns dere?

I morgen er det to måneder siden overtakelsen, og det vi har gjort på disse to månedene er å:

• Legge nytt tak utvendig
• Male vegger og tak i stuen
• Montere spotter på veranda, stue, kjøkken og gang
• Innstallere varmepumpe
• Male soverom
• Male gang
• Skaffet isolasjon (til etterisolering av kryploftet, men den ligger enda i kjelleren! )

I går var vi barnevakt! Tantepia Milja er her på besøk mens mamsen er på jobb! Stor stas for både store og små det! Når hun måtte hjem og legge seg, bestemte vi oss for å dra ut på livet å feire at bygdas bowling/bar/resturant har blitt hele 4 år! Skål!

… og angående pusen; så fikk jeg gode nyheter i går, jeg mannet meg til slutt opp til å sende en sms til de jeg kjøpte pusen av angående helseattesten, og jeg har fått med meg attesten til en av søsknene! Så pus er ei lita pie likevel!

Nå er overtakelsen overstått! Huset er endelig vårt! Effektiv som mannen er, så stakk han rett på taket for å spyle. «Utnytte at det er opplett», sa han. 30 sekunder etter han kom opp begynte det å pøsregne. Stakkar mannen var gjennomtrekt etterpå. Taket måtte høytrykkspyles før det nye taket skal opp til helgen, og da fant han ut at han like greit kunne gjøre det idag, siden han måtte ta tidlig fri fra jobb for å være til stede under overtakelsen uansett.

Når det gjelder taket, så er det ikke lekk eller noe sånt, om noen kanskje har reagert på at vi er på kjappe på å begynne med det. Det er ikke noe i veien med det. Det er rett og slett føre var prinsippet. Pappshingel, som huset har i dag, har en beregnet levetid på 30-45 år (om ikke jeg tar helt feil), og taket har vært på i 30 år i år. Så da tar vi like godt tak før det eventuelt begynner å leke om 0-15 år Smart? Vi kommer vel aldri til å være i så mye oppussing-modus som nå uansett, så da blir det bare positivt å ta det nå, så er det gjort! Denne gangen blir det Decra-tak, så får vi håpe at det holder ut så lenge vi skal bo der!

Mira fikk også være med en tur inn idag! Ikke det at hun skjønner at hun skal flytte dit, men vi fikk vertfall sett at veranda’ene er godkjente! Det var kjempestas å kunne stå ute der å se over nabolaget og de som går forbi. Dessuten var det stor stas med så god plass! Det blir selvfølgelig noe helt annet for henne når vi flytter tingene våre dit, og hun skjønner at det er vårt. Nå er det bare et hvilket som helst hus med få hindringer i veien for løpingen, i hennes øyne.

Nå har vi blitt servert taco av ho mor, og er snart klare for å finne sengen. Raymond begynner sannsynligvis på malingen allerede i morgen mens jeg er på jobb, så nå er det bare å lete frem tålmodigheten. Kjenner allerede trangen til å flytte inn ting, og har allerede begynt å kutte ned på «gjøres før vi flytter-listen», så hvem vet hvordan dette skal gå!

Endelig er vi hjemme fra møte i banken. Det er helt vilt så mye som må skrives under på under et huskjøp! Omsider kom vi vertfall gjennom haugen med papirer, og jeg kunne pustet lettet ut. De vi kjøper av er heldigvis kjempehyggelige, og jeg håper og tror at det meste skal gå smertefritt den neste måneden! Jeg gleder meg sånn til å overta at jeg har ikke ord! Nå er vertfall alt på stell fra vår side, så nå må bare banken få i orden de papirene som skal i orden, så er vi flytteklare!

Nå er jeg dødsglad for at vi ikke har pakket ut tingene våres etter vi flyttet hjem. Jeg pakket ut et par skift med klær til å ha å veksle mellom, og ellers så er alt forsatt pakket i kasser og hyller siden vi flyttet ut fra den gamle leiligheten. Så vi slipper heldigvis noen stor nedpakking igjen før vi setter igang med flyttingen. Aller helst ville jeg begynt på alt i går om det var mulig, men jeg må vel bare lære meg å bruke den lille tålmodigheten jeg sitter inne med! Forhåpentligvis går tiden fortere når jeg begynner på skolen igjen.

Nå skal jeg snart på jobb! På med uniformen og på med arbeidslysta! Få tiden til å gåååå!

Den siste tiden har det foregått mye i kulissene her hos oss, som jeg ikke har hatt så stor interesse for å dele på bloggen. Ryktene har gått en stund i bygda, og det er vel på tide å gå ut med det. Jeg vet noen har reagert på at vi har flyttet hjem til familien min, og kanskje stusset litt over det, siden skolen snart begynner på igjen. Dette var jo selvfølgelig var ment som en midlertidig løsning. Sannheten er faktisk at vi har kjøpt oss hus, og venter på overtakelse!

Mange i familien har visst om dette en stund, og for de som ikke har fått det med seg, så får de vite det nå! Huset ligger i hjembygda mi, og vi gleder oss masse til å få ta over og begynne å gjøre det til «vårt eget» Det er et par måneder siden vi begynte å lete etter et sted å flytte, men er det noe som er helt sikkert, så er det at man ikke kan forhaste seg når det kommer til noe sånt som huskjøp, og derfor har vi tatt den tiden som har krevdes. Dessuten er det jo slett ikke hver gang det går ens vei når en først finner «drømmehuset» heller, å da må en sette seg ned og lete på nytt.

Huset er et to-etasjes enebolig fra 1980, og har selvfølgelig kjempegod plass til oss to og Mira Vi er kjempeheldige, og sitter nå med to stuer, 4 soverom, garasje og terrasser Jeg kan ikke si annet enn at jeg er storfornøyd. Jeg satt bokstavlig talt å siklet over annonsen på huset i to-tre uker før visningsdatoen endelig var der. Før det hadde jeg møblert halve huset i hodet mitt, og var omtrent helt sikker på at jeg elsket huset allerede da. Både Raymond og Mamma ba meg slutte å se på annonsen, og sa at skuffelsen kom til å bli for stor til å takle om vi ikke fikk huset. Ikke det at jeg eier fornuft til å gjøre som de sier, men ser jo at de har rett. Når budrunden endelig var over var jeg egentlig alt for lykkelig til å stå på jobb, men jeg trykte på meg et tryne som ikke så ut som jeg gikk på speed, og trippet meg gjennom de siste timene på jobb. Jeg var så fornøyd! Vi er huseiere! Det er faktisk helt ubegripelig

Overtakelsen blir en uke ut i September, og da kommer vi til å prioritere å male det som må males og lignende først, før vi flytter inn. Alle har ikke lik smak i tapeter, obviously, så vi vil få sånt unnagjort før vi setter inn tingene våres, og små ting blir et tiltak på grunn av alt som må omrokkeres.

Nå trenger jeg linker til masse fine interiørblogger! Hva er dine favoritter?