2 måneder

Dagen før 2måneders-dagen hennes dro vi til Aure å hentet henne. Bilturen gikk bra, og vi ble godkjent, siden vi hadde godteri. Hun var skjønnheten selv syns vi, lys grå og hvit. Hun hadde ikke lært noe fra før, så vi begynte treningen dagen etter vi kom hjem. Vi trente på å kjøre bil, ligge i bur, vente på maten, sitte og ligge.

3 måneder

Plutselig hadde dyret gått fra 4 kilo da vi hentet henne, til å være 10 kilo en måned etterpå. Pelsen hadde blitt mye mørkere, og halen hadde blitt enda mer bøyd enn den var fra før. På 3 månedersdagen sin fikk hun fullført grunnvaksinen sin, og var nå både vaksinert, chippet og ferdig med første ormkur. På denne tiden gnagde hun mye på bena sine, men vi leste på polarhundforum at dette ikke var uvanlig, og brydde oss ikke noe særlig med det. Etter å ha bodd hos oss i en måned, så kunne hun nå sitte på kommando, vente på versegod før hun spiser, og å gi labb. Helt husren var hun desverre ikke. Liten blære og mye som skal utforskes er dårlig kombo! Vi fokuserte mye av tiden på sosialisering, og passet på å få sosialisert henne litt hver dag. Nesten samtlige av naboene vi hadde der vi bodde på den tiden hadde hund, og i tillegg til dem, dro vi på hundetreff minst en gang i uka. Mira tygde på det aller aller meste, og det var ingen tvil om at det var rett før tenna skulle til å løsne. Vaksinasjonskort, sko, BHer, dasspapir og bamsene hennes fikk virkelig gjennomgå.

4 måneder

Nå er Mira 16 kilo. Hun er litt uproporsjonell, med store ører og lange ben, men med lite hode og liten kropp. Dette vil jevne seg ut om et par uker. Hun har mistet alle de små tennene foran i munnen, og venter utålmodig på at de større tennene og hjørnetennene skal falle. Hun tygger fortsatt på mye, men man kan nesten ikke forvente annet heller, slik som hun er nå. Mira gikk igjennom en periode med stressmage, da vi flyttet fra huset vi hadde hatt i Ålesund, til en liten bygd en halvtimes tid utenfor Ålesund. Dette ble en påkjenning, men det blei det godt veid opp for, ved at vi bodde en uke hjemme hos mine foreldre, der hun er veldig bortskjemt i matveien. Hun fant seg godt til rette i den nye leiligheten, og ser ikke ut til å være videre plaget av mer natur rundt seg enn hun har hatt før.

6 måneder

Nå har Mira blitt 22 kilo, og det begynner å bli vanskeligre å fortelle noe om utviklingen hennes. Hun er nesten ferdig utvokst i høyden, og mangler nå bare en hel haug kilo som skal på i bredden i muskler. Hun har fått begynt å gå i terreng (vi er redd for HofteDysplasi, en hofteplage som trekkhunder, schæfere og et par andre hunder er ekstra utsatte for, og har derfor gjort vårt beste for å unngå terreng, trapper og at hun får trekke verken oss eller noe annet). Hun elsker å gå på fjellet, og det er tydelig at det er det hun er laget for. Hun kommer fortsatt på innkalling, og får løpe fritt i fjellet sammen med oss. Rasen sies å la instinktene ta overhånd i 7 mnds-alderen, så vi får se om det blir vanskligre med innkalling da, eller om hun skal få fortsette å løpe fritt når vi er på fjellet. Her er det nesten fordelaktig at hun har separasjonsangst, for det gjør det verre for henne å stikke fra oss. Hun har blitt mye roligre, og har vokst av seg litt av valpeenergien. Men dette går skrekkelig fort over når hun møter folk som gir henne oppmerksomhet. Hun er utrolig glad i folk, og blir helt i hundre når vi f.eks får besøk. Dette selvfølgelig til vår frustrasjon, men vi jobber vertfall med det. Det meste av utformingen av Mira er gjort, og den mest slitsomme perioden er lagt bak oss. Hun er så definitivt verdt det. ♥ Fina Mi ♥

1 år

Tiden går så fryktelig fort! Plutselig har våren kommet, og Mira har blitt 12 mnd. Hun er i underkant av 30 kg, 27-28 ca, og jeg syns fortsatt at det er vanskelig å beskrive utviklingen hennes. Hun har blitt veldig kosete, enda mer sofagris og generelt sett rolig. Hun har fått et lite tilbakefall med hopping, men det har også begynt å roe seg litt, så jeg vil tro det bare er en fase hun skal gjennom. «ettårstrass» kanskje?
I nærmeste fremtid skal vi til vetrinær og ta røntgen av albuer og ledd, og ta de siste vaksinene hun skal ha. Røntgenbildene vil vise om hun kan brukes til trekking om et halvt år, noe vi selvfølgelig håper å få prøvd henne i! Hun trekker jo allerede uten lov, og liker dét bedre enn godbiter, så jeg tror hun hadde elsket å faktisk få lov å trekke.
Mira har blitt ei veldig sosial jente, som enda ikke har møtt en hund hun ikke går overens med, ei veldig ernergisk jente som elsker mennesker og spesielt barn og ei jente det er fryktelig lett å bli glad i! Hun er kanskje ikke perfekt oppdratt, men det er små særegenheter som gjør henne til den hunden vi elsker over alt. Vi kunne ikke bedt om en bedre hund.

1 år og 4 mnd

I slutten av Juni 2011 ble Mira kastrert etter en periode med plager med kronisk løpetid, med positivt utfall. Plagene forsvant, og pelsen er fornøyd med å slippe å ha løpetid konstant. Samme dag som inngrepet ble Mira hofte- og albuerøntget, og hun er AD og HD FRI! Vi er storfornøyde alle mann!

6 Responses to “- Mira’s utvikling”